tour

tuə 1. noun

1) (a journey to several places and back: They went on a tour of Italy.) rundreise

2) (a visit around a particular place: He took us on a tour of the house and gardens.) omvisning

3) (an official period of time of work usually abroad: He did a tour of duty in Fiji.) tjenestetid

2. verb

(to go on a tour (around): to tour Europe.) reise rundt (i), dra på tur (til)

- tourism

- tourist
- tour guide
- tourist guide

reise

--------

tur

--------

turné

I

subst. \/tʊə\/

1) tur, rundreise, rundtur, reise, ferd

• they went on a tour of classical Greece

de dro på en rundreise i det klassiske Hellas

2) (inspeksjons)runde, omvisning

• she gave them a tour of the building

hun tok dem med på en omvisning rundt i bygningen

3) (teater e.l.) turné

4) (militærvesen e.l.) tjenestetid (utenlands)

5) arbeidsdag, arbeidstid, skift, økt

6) (sykling) ritt, sykkelritt (ofte over flere etapper)

be taken on a tour of (også) vises rundt i, vises gjennom, vises blant

conducted tour eller guided tour selskapsreise rundtur med guide, omvisning med guide, guidet tur, visning

make a tour of reise rundt i, gjøre en rundtur i

on tour på turné

II

verb \/tʊə\/

1) reise rundt i, besøke

• they are touring Germany at the moment

de reiser rundt i Tyskland for tiden

2) gå rundt i, gå en runde gjennom, gjøre en rundtur gjennom, bese

• tour the town

gjøre en rundtur gjennom byen

• he wants to tour the factory

han ønsker å bese fabrikken

3) (ofte i passiv) vise rundt

• they were toured through the building

de ble vist rundt i bygningen

4) (teater e.l.) turnere, dra på turné

• the theatre company toured with Hamlet

teatergruppen turnerte med Hamlet

5) (teater e.l.) turnere i

• they are going to tour the provinces with the show

de skal turnere i distriktene med forestillingen